Mitt syn på ting.

Etter og ha sitti passivt tilbake og fulgt med på hva som skjer rundt om i verden og i Norge, samt også sett hvordan enkelte blir behandlet av andre og av de som skal hjelpe folk i landet. Så har jeg gått hardt til verks på flere fronter, både som blogger, samfunnsdebatør, politisk og forfatter. 

Jeg har bygget meg opp erfaringer underveis samt også tatt en del utdannelser. En del er kanskje litt og underdrive ettersom videregående trinnet ikke har noen fag eller studier og tilby meg, dette fordi jeg har tatt alle sammen. Denne utdannelsen og erfaringen har jeg valgt og bruke til og hjelpe folk rundt meg samt folk som ikke meg direkte er kjent. Mange kjører på og tror og mener mye til de møter veggen og da får jeg spørsmål om jeg kan bistå. Slike spørsmål blir ofte kompliserte fordi det har altid vært en langvarig dialog i forveien, men jeg har enda ikke fått et spørsmål jeg ikke har løst eller kommet til forlik på. Så derfor ønsker jeg og skrive litt om de vanligste spørsmålene jeg har fått og sakene jeg har jobbet med.

Husleie:

1. Har huseier lov og låse seg inn i leiligheten jeg leier?

Dette er regulert i husleieloven og er ikke lov til vanlig. Men ingen regler uten unntak, som de sier. Ved akutt behov kan huseier låse seg inn, behovet gjelder da ved brann, alvorlig elfeil som må utbedres umiddelbart, vannlekkasjer og lignende akutt behov. Huseier har ikke lov og låse seg inn kun for og inspisere boligen for eksempel. Ved andre behov huseier har for og låse seg inn i boligen så må dette ha vært varslet skriftlig til leieboer i god tid før det skal foretas. Blir ikke varslet motsatt så har utleier mulighet på varslet tid og låse seg inn for og utføre varslet jobb.

2. Hvem har ansvaret for skader og mangler i leiligheten?

Når det kommer til dette er det mye som faller inn i vurderingen om ansvaret. 

Skader som allerede var på bolig før overtagelse bør dokumenteres og blir eventuelt tidliger leieboer som må dekke via utleier.

Normale bruksskader som slitasje eller elding står huseier for.

Uhellsskader kan fort oppstå, men dem må leietaker sørge for blir rettet.

Skadeverk fra leietaker eller noen tilhørende leietaker må leietakeren stå for.

Pakninger, kraner og deksler på El er leietakers ansvar.

Alle reprasjoner uansett ansvar skal gjøres etter lov. Kreves fagmann for utførelse så må dette også bestilles inn.

3. Kan jeg skifte lås i leiligheten?

Mange forsikringsselskaper mener dette er lov, men de mener dette fra deres standpungt i saken. Dette er ikke lov i seg selv, men om lås skiftes av leietaker så er leietaker pliktig til og gi et nøkkelsett til utleier slik at han kan avverge akutte situasjoner samt at han kan ha tilgang til boligen ved varslede grunner.

Bolig:

1. Jeg kjøpte en fritidseiendom for 11 år siden som jeg har bygget en carport ved. Etter at kommunen hadde vert innom for noe urelatert så fikk vi varsel om at eiendommens bygninger, vann og avløp samt elektriske måtte tilbakestilles. Hva kan jeg gjøre for og slippe dette?

Denne saken ble jeg litt mistenksom på i forhold til info jeg mottok. Jeg måtte derfor først få innsynstilatelse i saken.

Etter jeg fikk sett gjennom alle dokumenter fant jeg ut følgende. 

Feier hadde vert og feid pipen på stedet og bemerket seg at eiendommen ble brukt til helårsbolig og derfor sendt inn beskjed om dette. Det utløste videre etterforskning fra etaten. De kom og foretok en Inspeksjon av fritidseiendommen. 

Det som står i deres vedtak var at Carport måtte rives, Anneks måtte tilbakeføres til tidligere bruk, Innlagt vann og avløp krevdes fjernet eller søkt dispensasjon for samt at El måtte bli tilbakeført til godkjent tidligere stand. Samt at de krevde at eiendommen ble kun brukt som fritidseiendom.

Jeg tittet derfor gjennom salgsmeldinger og takstraport om boligen som selger av den hadde gitt ved overtakelsen av boligen. I salgsmeldingen så står det at boligen hadde innlagt vann og avløp, oppgradert sikringsskap og fullt innredet anneks til gjester. Men når jeg så på takst papirene så kom det frem at takstmannen og megler hadde forespurt om dette var godkjent til kommunen. Men de hadde aldri fått noe tilbakesvar om dette. Derfor sto det nevt at kjøper burde sjekke dette opp. Men at de anså at det var godkjent siden de ikke fikk tilbakemelding.

Carport så jeg kun nevnt i vedtaket. Denne stod 20 cm utenfor tomtegrensen samt for nærme offentlig vei. Nye eieren sa at han hadde selv satt denne opp.

Det jeg kom da frem til var at de først måtte forsøke og sende inn dispansasjonssøknad for vann og avløp og håpe det beste, for om det ble avslag måtte dette fjærnes. Søknaden ble sendt og avslått. Så ba jeg dem om og søke bruksendring av annekset. Dette ble gjort og innvilget. Når det kom til Carport så kunne jeg ikke se annet en at den måtte tas ned.

Når alle disse metodene var gjort så kunne jeg gi dem en helhetlig plan for fremgang i saken. 

Siden jeg ikke fungerte som annet en rådgiver i saken så kunne jeg ikke direkte innvirke i den. Men som fagarbeider og bedriftseier kunne jeg utforme et brev som kunne vedlegges klagen i saken. Jeg satt opp ett formelt brev med bedriften som avsender. Jeg skrev at jeg hadde blitt bedt om og se på saken som fagmann og komme med en vurdering til klager. Videre tok jeg tak i vær enkel detalj. Først Carporten, jeg skrev at denne ble satt opp i god tro, klager hadde fulgt loven om oppsetning av denne om det hadde vert en helårsbolig, men glemt at andre regler gjelder fritidsbolig i strandkanten. I tillegg så hadde han missoppfattet tomtegrennsen og trodd denne var på andre siden av veien. Klager tar derfor vedtakets krav om riving til følge. Så over til annekset. Jeg skrev at dette hadde vert slik som ved Inspeksjon fra tidligere eier og at det derfor ville være urimelig og kreve at ny eier skulle tilbakestille annekset til godkjent bruk for egen regning. Samt at bruksendring av det var nå godkjent og derfor må dette fjærnes fra vedtaket. Oppgradering av El er blitt sjekket og har vært godkjent av elverk, dette gjør oppgraderingen fullt ut lovlig og kan derfor ikke kreves tilbakestilt uten at dette vil måtte søkes om. Derfor er kravet ikke rimelig i henhold til situasjonen. Jeg antar dette ble tatt med på bakgrunn av ombygginger. Vann og avløp ble ikke godkjent og derfor anses som ulovlig oppført, men det kan ikke økonomisk belastes nåværende eier. Nåværende eier må bli gitt tid til og etterfølge kravet deres etter de har fremmet sak i henhold til avhendingsloven og på den måten få avklart den økonomiske delen for og følge deres krav. Kravet deres er så økonomisk krevende på klager at han er avhengig av og få løst saken med selger av boligen før han kan etterfølge dette kravet og krav fra dere om at dette skal rettes fort anses som sterkt unødvendig. Klager bør gis tid til og ta saken med selger før dere kan kreve retting av dette.

Boligens bruk som helårsbolig er sterkt overdrevent, men klager har innrømmet bruk i lengre perioder av gangen samt også helårsbruk. Dette ønsker klager og beklage om dette ikke var lov. Men det skal påpekes at bolig kun til vanlig blir brukt om sen vår, sommer og deler av høsten sammenhengende på det lengste, noen ganger kun i sommertiden og to ganger i et helt år på 11 år. Så fra min side ser jeg at de bruker den kanskje litt for lenge av gangen til og kalles fritidseiendom, men det kan langt fra sies at den blir bruk som helårsbolig også. Derfor bør dette bortfalle eller kun gis advarsel om.

Sakens utfall ble: Carport ble revet, anneks og El fikk godkjenning og kravet bortfalt og vann og avløp måtte avblendes, men krevdes ikke fjærnet før sak mot tidligere eier var utført. Så med andre ord så bortfalt mange av kravene til kommunen samt at nåværende eier slapp store økonomiske tap som han tidligere trodde han måtte betale.

Denne saken er en typisk sak som hadde lenge vert mye frem og tilbake på før jeg ble bedt om og se på den. Klager hadde brukt argumenter som ikke hadde noe relevans eller henvisninger som kommunen kunne vurdere. Når jeg fremla mitt råd baserte jeg det på bestemmelsene som forelå i saken samt lovene som berørte saken og da gav kommunen noe og vurdere i saken.

    

Politi:

1. Politiet beslagla min telefon etter en eks av meg anmeldte meg for og ha pornografiske bilder av henne på den. Hvordan går jeg fram for og anmelde politiet for dette?

Dette spørsmålet ble en heftig diskusjon på facebook med linker hit og dit, påstander som ble fremsatt og meninger som ble delt. Trådstarter var også veldig bestemt på at dette ikke var lov siden han hadde meldinger fra sin advokat på telefonen og refererte til et avis utklipp hvor dette ble hevdet. Jeg bestemte meg da for og forsøke og sette saken i rett lys og samtidig gi råd til tråstarter. I førsten ble jeg nærmest angrepet av andre brukere som kom med sine meninger. Så derfor måtte jeg til slutt bruke referanser til loven og bruken av disse paragrafene. Det er noe som jeg ikke er noe flink til og gjøre i forumer og innlegg desverre, ikke for at jeg ikke vil gjøre det men mest fordi jeg må bytte vinduer hele tiden for og få det riktig og da pleier forumene og dette ut etter en liten stund. Men her måtte dette til.

I Straffeprossesloven så står det at politiet kan ta alt som regnes som beviser i en sak i beslag. Og derfor har politiet handlet lovlig i denne saken. Hvorfor? Det ble anmeldt til politiet fra eksen at han hadde pornografiske bilder på sin telefon. Beviset som da må innhentes i saken ligger på telefonen som de beslagla og dermed har de handlet riktig i forhold til straffeprossesloven.

Om det skulle være slik at ingen bilder blir funnet så vil du få igjen telefonen og du har mulighet til og anmelde din eks for og ha fremsatt straffesak mot deg uten grunn i medhold av straffeloven. 

Da skiftet brått diskusjonen fra at beslaget var ulovlig til at politiet ikke kunne hente ut bilder som var på telefonen siden den var lås og om hvordan denne kunne fjern slettes.

Derfor opplyste jeg dem om at om ikke den som rammes av beslaget låser opp telefonen frivillig så ble den opplåst ved tvang. Og at han da måtte regne med at telefonen ikke ble utlevert like kjapt siden den måtte da sendes inn.

Da gikk en bruker i samtalen fort fra og være butikk arbeider til og være tele ekspert med fagbrev. Og han hevdet da at politiet ikke kunne åpne stengte telefoner. Jeg ba han pent om og ikke uttale seg om ting som han ikke hadde peiling på. For alle teleselskaper har egen programvare kun tilgjengelig av politi mundigheter og godkjente verksteder, denne programvaren alene er ubrukelig uten tildelt utstyr som gis i forhold til hva det skal brukes til. Myndigheter som Kripos har en variant som gir de mulighet til og klone informasjonen som ligger på den krypterte telefonen samt slettede data som fortsatt er tilgjengelig. Dette gjør at via softwaren kan de se gjennom innholdet på en telefon de ikke kan åpne direkte. Et verksted gis en variant som kan kun hente ut enhetens bruker data som er lagret i en sikkerhetskopi som igjen kan legges inn på ny telefon. 

Grunnen til jeg vet dette er fordi jeg selv har dette utstyret som repratør.

 

2. Taushetsplikt.

I politiet sitt arbeide så kommer de over store mengder informasjon om private og offentlige personer. De har full mulighet til og bruke informasjonen internt i deres forvaltning, men ved Utlevering og deling eksternt så er det satt ned regler på når dette kan gjøres og i hvilke tilfeller de kan gjøre det.

Men som man ser i media om twitter meldinger fra obs sentralen som har kommet frem, så ser man at de ikke kan gi ut hva de vil av info. Jeg selv også har vert borti flere slike situasjoner hvor opplysninger gjeldende meg har kommet i aviser og i brev til andre. 

Politiet har lov til og offentliggjøre saker som er avsluttet om de er anonymisert, det vil si at saken må ha falt til dom og alle anke muligheter er oppbrukt. I tillegg skal ikke informasjonen inneholde noe info som kan gjøre det mulig og finne ut hvem den gjelder.

Politiet kan også utgi opplysninger som ikke er anonymisert til tredjepart om opplysningene er fårmålsmessige. Men det finnes ett unntak, i saker som er under etterforskning så skal ikke opplysninger gis ut. Dette har med at politiet kan gi opplysninger i saker som gjør at tredjepart tror at den det gjelder blir straffeforfulgt og dømt til sakene. Det er svært uheldig vis saken henlegges, for da har politiet ikke bare brutt taushetsplikten sin, men også brutt straffeloven og inkriminert noen.

 

3. Oppførsel

Politiloven har en rekke krav om politiets betehende mot folk. Det er fastsatt at en politimann skal vere bestemt men høflig, ikke snakke usant, holde seg upartisk i alle situasjoner samt ikke bruke mere makt en situasjonen krever og at mindre makt har vert prøvd uten hell.

Dette har jeg enda til gode og oppleve blir etterfulgt. De betjenter jeg har hatt med og gjøre har løyet flere ganger, holdt seg partisk i alle situasjoner og alltid brukt overdreven makt både fysisk og psykisk. Jeg har opplevd og bli sparket samt knelet etter de har fått kontroll uten noen åpenbar grunnlag for dette.

 

4. Handlinger.

Når det kommer til Politiet sine handliger så mener jeg at de er svært kritikkverdig. Under for eksempel ransøkninger så viser Politibetjentene ingen respekt for at de er i andres hjem. De river ut og kaster utover gulvel for og så tråkke rundt på det i etterkant. Jeg har også opplevd at de har revet ned en lettvegg samt gått på bil med brekkjern, flattrekker og hammer. Luker som kunne åpnes med vrider hadde blitt brutt av med brekjernet og alt som så ut som skjøter var det forsøkt og banke skrutrekkeren inn i. Fast sittende gjenstander hadde blitt slått løs. Men får man noe erstattning for hendelsene tror du. Nei, det kan du se lenge etter.

   

5. Sa han det?

Ser du dette skiltet her, vet du hva det betyr? Det er et gjør hva du vil skilt.

Politiloven har jeg aldri hørt om.

Om han er ruset så må jeg også ta deg for det samme tror jeg. (Samtale mellom to kollegaer under trafikkstopp)

Karantene sonene gjelder ikke oss når vi er på oppdrag. (Politiet sin uttalese ved innhenting av vitne til avhør. Vitnet var på jobb på nortura syv soner inn i byggningen.)

Traffikkreglene gjelder ikke oss.

Hvorfor skal vi vise hensyn til den, den er jo død alikevel.

Jeg har ingen plikt til og gi deg informasjon om hvem jeg er.

Øy, gutta sjekk dette da.

Du den digitalvekten din, jeg forsøkte og slå den av, men er usikker på om jeg fikk det til.

Hvorfor har du våpen i bilen. (Funn av arbeidskniv i verktøykasse bak i arbeidsbil)

Vis du sier at han kom med det, så kan jeg la deg slippe og bli innbrakt i arrest.

Samtaler mellom Politiet og Sivil.

Politi: 

Her har du ikke lov og være.

Mistenkt:

Det har ikke du heller. 

Politi:

Nei, men vi så deg her så vi måtte reagere.

Mistengt:

Dere vil nå da.

Politi:

Bilen din er stjålet.

Mistengt:

Dere har stoppet meg flere ganger med denne og dere vet den tilhører min mor.

Politi:

Nei, den er stjålet i askim i går.

Politi 2:

Men du, var ikke den bilen som ble stjålet grønn da.

Politi:

Jo det var den kanskje. Men vi må kikke gjennom den vertfall.

Mistengt:

Bare og titte.

Politi:

Dette må være tyvegodset fra spydeberg.

Mistengt:

Nei, kun ting fra søppelfyllingen.

Politi:

Jo det er det som ble stjålet i innbruddet bilen har gjort.

Mistengt: 

Du får sjekke nr på tingene da vet du, men trodde vi hadde allerede funnet ut at bilen ikke var grønn. 

Politi: 

Nei, det var ikke det som var meldt.

Politi:

Hun er meldt kidnappet.

Mistengt 2:

Hvem? Jeg?

Politi 2:

Jeg tror vi er ferdige her, men jeg kjører tilbake for du kjører som et svin.

Arresten, samtale overhørt. 

Politi 1:

Hva skal vi si om dette, for det kommer garantert spørsmål.

Politi 2:

Vi kan i vertfall ikke si at vi gjorde det mot han. 

Politi 1:

Kan vi ikke bare si at vi hørte at han kollapset på cellen sin og slo hodet da? Og at vi låste oss inn for og se til han. 

Politi 2:

Jo det høres troverdig ut, vi bruker den. 

Politi 3 ankommer kjørehall: 

Når dere er tilbake så kom opp til meg og avgi forklaring om hendelsen i ste.

 

NAV:

1. Hva skal jeg gjøre om jeg mottar et tilbakebetalingskrav?

Et tilbakebetalingskrav fra NAV betyr at du har fått penger du ikke hadde krav på, så det du kan gjøre er og enten bevise at du hadde krav på dem, eller så må du dokumentere at Nav har hatt informasjon om at du ikke skulle ha hatt de utbetalingene du har fått og at de har betalt ut selv om de viste det ble feil. Det heter seg som eneste unntaket i loven som gir saken annet utfall at feil gjort av Nav, helsetjenesten eller kommune tilknyttet disse. Det kreves da at det dokumenteres at Nav burde ha eller skulle ha vist om feilen gjort og dermed hatt mulighet til og hindre feilubetalingen. Om dette kan bevises så halveres kravet dems. Det er det beste utfallet jeg vet om som det lar seg prøve på.

 

Bygg:

1. Kan jeg fjerne denne stikkkontakten?

Det er strenge regler når det gjelder alt av el som er fastmontert. Har kontakten blitt utkoblet av elektriker i forkant så kan den om elektrikeren sier det fjærnes, men i loven står det at alt utstyr av fastmontert El, både det som er i bruk, som har vert i bruk og som det er ment og brukes. Dette utstyret kan kun fjernes, endres eller utbedres av autorisert elektriker underlagt autorisert bedrift. Så det er med andre ord ikke lov og fjerne stikk kontakt montert på vegg. Det lar seg heller ikke gjøre og få en kammerat av deg som jobber som elektriker og gjøre det. Dette er fordi en elektriker er kun autorisert for jobben om oppdraget kommer fra bedriften.

 

2. Hvordan kobler jeg til termostaten til varmekablene?

Dette er ikke en jobb som kan utføres privat. Samt at siden du faktisk må spørre om hvordan det gjøres så anbefaler jeg på det sterkeste at du lar være og røre denne.

3. Hvordan bygger jeg opp dette rommet og hvordan skal det være i gulv, tak og vegger. To av veggene er yttervegger og trenger anvisning på hele oppbyggingen?

Innendørs vegger skal isoleres og legges på dampsperre på begge sider. Rør og andre gjennomføringer må ha gjennomføring krave for og hindre at sperren brytes. 

Gulv skal isoleres og legges på dampsperre og kles med minimum 28mm plater eller gulv av annet slag.

Taket varierer litt ut fra type tak. Om taket er etasjeskille eller takstol med undergurt. Så isoleres dette og legges dampsperre og tak på dette. Om taket er i mot takkledningen så må du først ha i raftepapp eller annen type raft, så kan du isolere og ha på dampsperren og taket.

Yttervegger har en oppbygging som er litt anderledes. Den skal bygges som en klima konstruksjon. Sett fra utsiden og innover så blir det ytterkledning stående eller liggende. om stående må ett spikerslag inn mellom kledning og lufte sjikt. Kledning ytterst, stående lekter med museband i bunn, vindsperre, isolert reisverk eller bindingsverk, dampsperre, liggende utlekking med isolasjon, innervegg.

4. Kan denne fjærnes?

I dette tilfellet var det snakk om tak bjelker som gikk mellom endene på takstolen. Om denne er en del av selve takstolen så må den være der. Men i dette tilfellet så lå denne på siden av takstolen, noe som kan bety at enten så er takstolen bygget av noen som ikke vet hvordan de skal få til vinkel og derfor satt den på siden eller at de er montert i ettertid. Det anbefales og få en fagkyndig til og se på dette før noe gjøres.

5. Hvordan farger skal inn på kontaktene?

Om du ikke allerede vet dette så er det ikke noe du skal gjøre selv. En annen ting er at en slik jobb har kun faglært lov og utføre.

Når det gjelder alt av ledninger, sikringskap, brytere, kontakter, termostater, varmekabler, baderomsvifte og lys/lamper. Så er dette ikke lov og gjøres arbeid på selv. Dette kan kun en autorisert bedrift med faglært elektriker foreta jobber på. Men om det gjelder utstyr med løs kontakt så har du lov og sette det opp. Du har også lov til og sette på ledning og kontakter på slikt utstyr. Du har lov til og bytte deksler på fastmontert El også.

Jus:

1. Lovens sammenbygging

Denne delen har jeg bemerket meg at ikke mange helt klarer og forstå og dermed havner på feil spor i bruk av norsk lovgivning. Det er også mange situasjoner jeg har vert i på forumer og lignende hvor folk har helt hengt seg opp i deres mening av hvordan ting skal være og alle andre meninger er ikke godtatt. Jeg har ingen grunn for og gå i mot dem forsåvidt, jeg har også bemerket meg mye feil bruk av loven innen det offentlige og til og med fra tingretten samt fra politiet. Dette gir derfor deg som lester nå en vis forståelse for hvor kompleks vår lovgivning kan være. Jeg selv har hatt litt vansker med og holde sporet i enkelte saker som berøres av flere lover og forskrifter.

Første lov og den som setter standarden for hvordan alle andre norske lover skal være er vår Grunnlov. Denne refererer også utad mot europeiske lover og sanksjoner som for eksempel Menneskerettighetene. Men er ikke utfyldende i menneskerett. Om din sak gjelder brudd mot menneskerettigheter så må denne loven brukes og ikke Norges lover. Men Norges lover har tatt med noen av de viktige punktene som loven har bestemt. I Grunnloven vår så er det et eget kapittel om borgernes rettigheter. I tillegg så beskriver loven hvordan regler som gjelder for kongehuset, Stortinget og noe om vår regjering. Den fastsetter hvordan vårt styresett skal være og hvem som har siste avgjørelse innen for rettsapparatet og Styret vårt. Loven fastsetter  også hva det skal skrives egne lover om. Alle rettsavgjørelser i Norge skal i teorien sjekkes om er i overstemmelse med grunnloven.

I Grunnloven så refereres det til "bestemmes ved lov" og der kommer resten av Norges lover inn i bildet. Vi har for eksempel egne "grunnlover" innenfor forskjellige felter av jusen i bruk, disse blir gjerne fulgt av andre underliggende lover og forskrifter. 

Alt knyttet til vei og ting på denne samt litt utenfor blir i Veitrafikkloven lagt inn lov krav til hvordan dette skal foregå. Men under denne så har du kjøretøysforskrift og førerkortforskriften. Bruksforskriften osv. Ut fra din sak så må du først innom veitrafikkloven og derfra ut i forskriftene.

Politiet har også egen "grunnlov" som heter Politiloven. I denne loven blir det bestemt alt som har med politiet internt og deres oppgaver utad. Men denne loven refererer til flere andre lover og forskrifter, slik at loven blir en smule vanskelig og bruke i rettssammenheng. Den har referanser til lovene som gjelder Pst og Spesialenheten. Den har også underliggende og tilsideliggende lover. Slike er for eksempel politiregisterloven og straffeprossesloven.

Nav loven er hoved loven for nav, men denne er underbygget av lov om folketrygd, lov om sosialetjenester osv. I tillegg har den en rekke forskrifter og rundskriv tilhørende seg og blir derfor veldig utfyldende, men også lett og bli forvirret av.

Innenfor disse feltene som jeg har nevnt så er det også lover som går inn på alle felter. Du har forvaltningsloven som går inn på alle deler av Norges forvaltning. 

Når det kommer til strafferett så gjelder straffeprossesloven når det kommer til anmeldelser, etterforskning, tiltale samt domstolbehandling. Så denne loven samler flere andre lover gjeldende de forskjellige delene av strafferetten. Loven skal brukes i strafferett og gir utfyldende om rettigheter, krav og behandling i slike saker, selv Veitrafikkloven blir nevt i denne.

Jeg for min del har sett gang på gang at Politiet ikke har fulgt denne loven og krav som stilles dem om etterforskning og rett til rettssikkerhet. Det er derfor en del saker om dette i media for tiden. 

Men slik det står i Grunnloven vår "Ingen kan straffes uten ved lov". Da snakker jeg om tilhørende lovtekst kalt Straffeloven. I første del av denne så blir det beskrevet hva som må til for at noe er straffbart, i del 2 så står det hvordan det straffes. Alle dommer med straff er innenfor denne loven.

 

2. Lovenes bruk i mot sivile og stat.

Norge har en litt merkelig forskjellsbehandling av ansatte i offentlige, ledere/politikere og sivil befolkningen. Jeg ser at saker som går i retten mot offentlig/statlige ansatte og Politikere blir dømt på annen måte en mot sivile. Et eksempel er en sak mot en politijurist som arresterte og ransøket boligen til en vaskehjelp. Vaskehjelpen jobbet for hans kollega som påstod at hun hadde stjålet fra henne. 

Dette er en typisk sak om at politiet misbruker sin makt. Men hva tror du straffen mot Juristen ble? Han fikk 10.000 i bot. Vaskehjelpen fikk hele resten av livet ødelagt på bakgrunn av dette og fikk ikke engang erstattning.

Om jeg som sivil hadde tatt meg inn i annens bolig for og holde en person fanget i et døgn så ville jeg fått fengsel i 9 til 21 år samt hadde blitt nødt til og betalt erstattning.

Men denne forskjellen finnes ikke i loven. Det er lovbestemt at Politimenn som bryter loven skal straffes strengere en sivile på bakgrunn av deres posisjon så hvordan de da slipper så mye billigere unna er uforstående. 

I Norges grunnlov står det i klar og tydelig tale at alle er like for loven. Derfor skal egentlig både sivil og politimenn dømmes likt for samme lovbrudd.

  

Domstol:

1. Handlinger i domstolen som ikke noen hører om.

Sakt i strafferetten: 

Forsvarer til dommer: Tror du vi kunne klart og få dette ferdig før klokken 12.00

Dommer til Forsvare: Nå er saken berammet for hele dagen samt i morgen, men var det noen grunn til at du forespør om dette.

Forsvarer til Dommer: Jeg hadde håpet og rekke elg jakten i dag.

Dommer til Forsvarer: Ja, det skal vi serfølgelig prøve og få til, men kan ikke klare det til 12, men vi kan prøve å få til før klokken et vertfall om det er greit.

Forsvarer til dommer: Ja det går greit.

I retten så har Politiet levert inn en rapport på hendelsen, avgitt forklaring i tingretten om noe annet, og kommer med en tredje forklaring i ankesaken. Den tiltalte hadde samme forklaring vær gang, men retten reagerte ikke på politiet sin endring av forklaring vær gang og den tiltalte ble dømt etter tiltale.

Politiets forklaring: 

Ops sentralen fikk melding om hendelsen klokken 1550 og vi kjørte umiddelbart fra stasjonen på Ski. Vi var på stedet i Mysen kl 16.00, men fant ikke de mistenkte der. Derfor kjørte vi til et sted i nærheten hvor vi mistenkte at de kunne være. Der påtraff vi to av fire som passet beskrivelse fra melder. Det ble funnet tabletter samt fire poser med formentlig amfetamin. Etter deres forklaring ble en tredje person sporet opp. Han ble det foretatt ransøkelse og arrestasjon av. Hjemme hos han ble det funnet litt amfetamin og hasj. 

Dommer:

Hvem tok da bildene av hendelsen om dere ikke påtraff dem på hendelsesstedet.

Politiet:

Bildene ble tatt av melder og sendt til Ops sentralen på sms.

Dommer:

Ja vel. Det står at melder sa han hadde observert en tykk konvolutt med penger som gikk til mistenkte og han hadde overlevert en stor pose med hvitt pulver tilbake, stemmer dette.

Politiet:

Ja, det stemmer.

Dommer:

Du nevnte at dere kom til Mysen fra Ski på 10 minutter og så dro til en kjent adresse i nærheten hvor de to andre ble påtruffet som også var i Mysen, er du sikker på tidene du har oppgitt?

Politiet:

Ja, det er jeg.

Dommer:

I politirapporten som er skrevet av deg står det at dere påtraff de mistenkte kl 22.40. Og du er fortsatt sikker på tidene du har oppgitt.

Politiet:

Ja, det er jeg. Vi brukte litt tid på og patruljere området før vi kjørte bort til adressen for og se etter de mistengte.

Dommer:

Ok, bildene som ble tatt av melder viser egentlig ikke noe ulovligheter i den forstand og den mistengte har heller ikke nektet for møtet. Men ettersom det ble observert av melder så må vi kanskje ta en prat med han. Men jeg finner ikke han nevnt noe sted. Har du navn eller kontakt opplysninger til melder?

Politiet:

Jeg har ikke sett det nedskrevet i denne saken, men muligens så har Ops sentralen denne informasjonen.

Politiadvokat:

Nei, det er ikke skrevet ned i rapportene.

Dommer:

Javel, jeg ser det ble foretatt beslag av 2 gram amfetamin hos tiltalte samt 4 poser hos de andre. Har dette stoffet blitt analysert for og finne ut om de stammer fra samme parti?

Politiet:

Nei, stoffet er ikke vært analysert. Det forelå så stor sjangse for at det var det samme så vi så det ikke nødvindig.

Dommer:

Nå skal vel strengt talt det ikke avgjøres ettersom det er vanlig rutine, men takk for alt du ikke viste vertfall.

Dommen i saken: Frifunnet for salg av amfetamin ettersom det ikke kunne bevises ut over en vær tvil at skyld skulle gis, Besittelse av 2 gram amfetamin samt 9 gram hasj dømmes som tillegg på prøvetiden til tiltalte på 9mnd av forrige dom. Han dømmes derfor til 9mnd fengsel.

    

2. Advokaten din sine oppgaver.

Din advokat skal vere din stemme i rettssaken, hans hovedoppgave er og så tvil i motpartens forklaringer, vitner og fremlagte dokumenter. Han skal også sørge for og fremme vitner og dokumentasjon som styrker din side av saken.

3. Løgn og inkriminering.

I norsk rett så er det en fastsatt holdning fra rettens dommere som gjør at mange ikke blir dømt rettferdig og i andre tilfeller feil. Dommere i Norge har alle den holdningen at Politimenn ikke kan si feil eller lyve i en rettsak og derfor blir en politimann alltid trodd i alle saker. Den mistengte har gjerne tidligere dommer på seg og blir veldig skjeldent tatt til etteretning, og dermed heller ikke trodd. Uansett hva eller hvor sant den tiltalte prater i retten så blir dette ikke trodd før flere vitner kan bekrefte historien. 

I tillegg så tror retten også at Politiet følger Straffeprossesloven. Denne bestemmer at politiet skal etterforske saken i det brede og lange samt både det som gir skyld og det som frifinner. I tillegg skal politiet ivareta rettssikkerheten til den mistengte. Politiet har i lengere tid ikke ønsket og sjekke opp frifinnende grunnlag om de mistenker skyld samt at de ikke gidder og bry seg om den mistenktes rett til sikkerhet.

Sivilombud:

1. Sivilombudets oppgaver.

Deres oppgave er og gå gjennom saker som det er begått urett i forvaltningen

2. Håndtering av saker hos dem.

De tar i mot saker som alle klagemuligheter er oppbrukt og utfallet er kommet. Vist urett er begått. De tar også saker som gjelder lang behandlingstid etter forvaltningsloven §11a på 4 uker.

Spesialenheten for politisaker:

1. Taushetsplikt anmeldelse.

I en sak som jeg nylig anmeldte til Spesialenheten ang brudd på taushet, viste Spesialenheten liten forståelse for Politiregisterloven. De forklarer i sin henleggelse at sakene opplyst til tredjepart var under etterforskning på tidspunktet og at opplysningene var utgitt med forholdsmessighet. De refererte til del en av paragrafen. Problemet med deres utalese er at første del av paragrafen gjelder saker som er pådømt i retten. Del to er gjeldende saker under etterforskning og der står det at opplysninger ikke skal gis ut i slike saker.

 

2. Anmeldelse for og ihendersette en person i hjelpesløs tilstand.

Dette ble arresten i Grålum anmeldt for. Det er en ting og ihendersette en person i hjelpesløs tilstand, men hvem har hjelpe plikt når noen er i en slik situasjon tror du. Jo det er politiet som er det.

Politidirektoriatet:

1. Klager

Alle klager som blir rettet til POD blir ikke svart på eller sendt tilbake til distriktene, hvorfor vet jeg ikke. Men antar det har noe med at de ønsker og fraskrive seg alt ansvar.

Klima:

1. Klimahysteri.

Denne debatten går og går, men virker ikke ut som flytter seg en tøddel. Jeg havner gang på gang i diskusjoner om dette hvor jeg må forklare ekstremt kompliserte sammensetninger og tilknytninger over flere forskjellige vitenskapsgrener. Tror du dette er lett? Og tror du det blir noe lettere av og da bli avbrutt midt i for og så ta resten? Nei, det lar seg ikke gjøre. Nå har jeg muligens mulighet til og gi en helhetlig forklaring på dette med klima. Jeg gjør det ikke for og plage noen med denne debatten eller starte noen form for langvarig debatt rundt det jeg skriver. 

Da tar vi det vitenskaplige.

Vårt klimas toleranse for utslipp av CO2 bestemmes av karbon kretsløpet. Karbon er et grunnstoff som sirkulerer i alle økosystemer. Det finnes i alt som er levende eller har vert det. Karbon blir ansett som et organisk stoff med unntak av karbondioksid som regnes som et uorganisk stoff selv om det inneholder karbon. Som byggeklosser til vår DNA så er karbon og hydrogen viktige byggeklosser.

Kretsløpet

Plantene tar opp karbon fra karbondioksidet i lufta og binder det i glykose (Druesukker) gjennom fotosyntesen. Glykosen lagres som stivelse og cellulose i plantene. Karbonet tas videre opp i dyrene som spiser plantene, og går på denne måten gjennom næringskjedene. Karbonet frigjøres til luften igjen som co2 fra celleånding i levende organismer og fra nedbrytningen av døde dyr og planter.

Karbon frigjøres også som metan ch4, ved ufullstendig nedbryting i myrer og andre våtmarker. Når dyr tygger drøvt, frigis metan som rap og ettervert også via ekskrementene.

Både karbondioksid og metan er drivhus gasser, og karbonets kretsløp påvirker klima på jorden. Ved og utvinne fossile brensler bringer vi ekstra karbon inn i kretsløpet. Dette karbonet ville ha blitt liggende under bakken og på havbunnen hvis det ikke hadde vært for vår utvinning av olje, kull og gass.

Når fossilt karbon kommer over i atmosfæren som co2, øker konsentrasjonen av co2. Dette fører til menneskeskapte klimaendringer. Havet tar også opp en del co2 fra lufta. Når havet tar opp mer co2, blir de surere fordi co2 løst i vann gir karbonsyre. Karbonsyre er svært skadelig for alle organismer med kalk skall, da slike som koraller og muslinger.

Drivhuseffekten må vi ta med som neste.

Drivhuseffekten består i at atmosfæren er gjennomsiktig for synlig lys, men absorberer store deler av varmestrålingen som blir reflektert fra bakken.

Uten drivhuseffekten ville gjennomsnittstepraturen på jorda vært minus 19ˋC. Fordi vi har drivhuseffekten er den faktiske gjennomsnittstepraturen 15ˋC.

Økt energibruk fører til økt utslipp av blandt annet CO2 til atmosfæren. Når Co2-inneholdet øker, vil mer av varmestrålingen fra jorden bli absorbert og føre til høyere gjennomsnittstempraturer.

Vanligste drivhusgasser som absorberer varmestrålingen er H2O og CO2.

Økende tilstedeværelse av CO2 og CH4 i atmosfæren gir økende absorbering av varmestråling.

En temperaturøkning fører med seg økning av havnivået ved at vannet utvider seg, eller at fastlandsisen smelter.

Nedhugging av tropisk regnskog bidrar til drivhuseffekten fordi det da blir mer co2 i atmosfæren

Økt tempratur får permafrost til og tine. Dette kan gi økte metan utslipp som igjen eskalerer drivhuseffekten

Eneste som reduserer drivhuseffekten er reduksjon av utslipp, redusert energiforbruk og økt fotosyntese.             

       

Sosiale media:

1. Folks meninger

Folks meninger er viktige og høre på samt ha med i vurderinger i videre samtale. Men, meninger har lite og gjøre i fagdebatter.

2. Forståelsen av innlegg

Når man skal svare på et innlegg så bør folk kanskje ta seg tid til og lese innlegget de svarer på. Jeg ser mange som ikke oppfatter innlegg og der forsvinner svarene som er fra noen som faktisk leser det og som kan vere til nytte for trådstarter.

3. Harde debatanter

Påståelighet og harde debattanter finner du mye av på nettets sosiale del. Men om du førs skal debattere så hold deg til meninger og fakta og ikke masse surrete forklaringer og dumme påstander. Jeg vet dere er smartere en og holde på som barn.

4. Påståelighet

Dette må jeg skryte litt av om sosiale medier, folkene der inne har ikke mangel på påståelighet vertfall. Men, når du påstår noe så sterkt som enkelte gjør så er det en fordel om påstanden holder vann også.

5. Er han virkelig ansatt som eller har fagbrevet i?

Dette har jeg mange ganger lurt på når man sitter og diskuterer med folk gjeldende fagstoff artikler. Spesielt når noen kommer med en påstand og hevder de er fagarbeider i faget og påstanden ikke stemmer en gang. Så like tar jeg med en klype salt om de hevder ting som ikke stemmer. Men stemmer påstanden så lar jeg dem beholde tittel under tvil.

6. Factsjekk?

Det er sikkert flere en meg som har fått sine innlegg fjærnet på grunnen nevnt. Men hvordan kan en gruppe mennesker tilhørende utlandet vite om hva vi i Norge skriver om er fakta eller ikke. I værtfall så er denne irriterende om du skriver om ting du vet er fakta etter og selv ha opplevd det.

 

Nyheter:

1. Utgitte nyheter fra tips.

Er det en ting som media og de som skal passe på at ting skjer på riktig måte burde skjerpe seg på så er det mottak av tips om aktuelle saker de mottar. 

Saken om rusransøkelser er en av slike tips. Dette har pågått i lang tid og blitt gjort systematisk og derfor bør noen kanskje undre på hvorfor ikke dette er blitt tatt opp tidligere.

Men det er ikke så mye og undre på, ettersom at det har blitt tipset om flere ganger fra flere hold uten at noen har sett på saken. Første gang Riksadvokat embede ble informert om at slike ulovlige ransøkelser ble utført var for over 10 år siden, samt mange ganger etter det også. Aviser og tv nyheter ble også tipset om at dette pågikk omtrent på samme tid. Men først etter 10 år med ulovligheter som i tillegg blir vist på tv i beste sendetid, så tar Riksadvokaten dette opp. Man kan derfor lure på hvordan det kan ta så lang tid når de sitter med info om at det skjer, men ikke gir noen respons før etter så lang tid. 

2. Lokal avisenes innhold og feil vurderinger.

Jeg er en meget flittig nyhets leser og får med meg alt fra media sendte nyheter og lokalaviser, men har i mange tilfeller sett innlegg i lokale aviser som ikke bare virker merkelig, men som også hinter til lovbrudd som offentliggjøres uten at noen bryr seg.

Jeg har i størst grad observert slike ting i lokalavisen Smaalendene. Jeg så en artikkel hvor Trond Widme gikk ut og skrøt av at han hadde sendt ut mange aspiranter og betjenter for og ransake boligene til rusavhengige. Han skrøt videre at de hadde gjort anslag mot 77 boliger og gjort noen små funn av bruker utstyr og litt narkotika. Dette var en vellykket aksjon og det var viktig og vise at de var der.

For vanlige mennesker som ikke er veldig inn i dette så virker sikkert saken helt innafor. Men om du har vist interesse av det som er fremkommet om slike handlinger i det senere så blir innlegget i avisen helt anderledes. For sett i lys av det som nå er fremkommet så sitter da en leder i Øst Politidistrikt og skryter av at han har brukt masse resurser på og utføre ulovlige ransøkninger. Og ingen reagerer heller på det.

Smaalendene har hatt flere slike innlegg uten at noen har reagert, de har også gjengitt i mye større detaljer om hendelser som politiet har gjort en det som utløste straffesaken på twitter meldingene fra politiet. Men fortsatt ingen som bryr seg.