En kort oppsummering av mitt arbeide mot det offentlige

Hei igjen.
Jeg ønsker og nå oppsummere litt hva som er blitt gjort i mine saker mot det offentlige slik at andre har muligheten til det samme om de trenger.

Jeg er 36 år og bosatt på Østlandet og frem til 2017 brukte og solgte jeg amfetamin som er et sentralstimulerende narkotisk stoff. Sentralstimulerende vil si noe tilsvarende som at det gir deg mer energi og gjør deg mer oppegående, men selv om du under rusen tror du er rakettforsker og multi kunstner så er dette skjeldent sant. Det gjør at brukere av dette ikke direkte tenker veldig langsiktig eller legger noe planer for ting. Det går for det meste spontant noe som igjen kan gi en del merkelige situasjoner som vanlige mennesker aldri kan om de en vil forstå hvordan oppstod.

Jeg er troende, men ikke på måten folk rundt meg forventer. Det vil da si at ja jeg tror på Jesus Kristus som vår Messias, men også vitenskapen. Derfor er jeg medlem av en gruppe som går under paradon.

På bakgrunn av min historikk har jeg opparbeidet meg et ganske omfattende rulleblad, selv om jeg kun har hatt to fengsel opphold.

Jeg har altid hatt en irritasjon over hvordan narkomane blir behandlet av det offentlige, spesielt det at de blir straffet for og ha et problem rusen setter til side.
I tillegg så er de aller fleste narkomane soningsudyktige, med at de tar alvorlig skade hovedsakelig psykisk, men også fysisk av og bli fengslet.
Det er faktisk så ille at du kan sammenligne narkomane og hjertepasienter. Narkomane er like nødt for og leve et tilsvarende normalt liv og inta rus midler som hjertepasienter er nødt til og ta sine medisiner.

Under mitt siste fengselsopphold satt jeg meg et mål og nå frem til, dette målet samt pådriven mot dette målet har jeg alene stått for. Jeg startet med og fullføre skole og dermed bli fagutdannet tømmrer, men under denne utdannelsen var det dager som jeg ikke hadde skole.
Disse dagene brukte jeg derfor på og ta klasser i studie forbedrede fag. Dette i hovedsak sammfunnsfag, hvor jeg for første gang i mitt liv fikk lære om hvordan Norges styresett fungerte og hvordan politikken fungerte. Naturfag, med i hovedsak fokus på globale utfordringer, klima, fordøyelsen og kvantefysikk.
Videre mattematikk, hadde både i fagutdannelse og ekstra studie. Norsk hvar også noe jeg syntes om måtte ha med for og videre utvikle min kompetanse.

Når jeg da slapp ut i desember 2018 hadde jeg ikke bare et fagbrev bestått, men også god kompetanse innen klima, fysikk, politikk, atomer og monokyler, norsk skriftlig og muntlig, samfunnets oppbygging, lovenes Virkeområde, fordøyelse systemet, mattematikk, global handel samt kjemi og mye mere rundt vert tema.

Jeg trodde ikke jeg ville få bruk for all min kompetanse med det første, men der tok jeg veldig feil. 

Første som oppstod var at Nav sende meg tre tilbakebetalingskrav, ene saken gjeldende min tid inne hvor de mente jeg ikke hadde meldt i fra om at jeg skulle inn og sone. De to andre gjeldende min samboer som jeg har hatt i over 10 år de mente jeg ikke hadde varslet om.

Jeg prøvde først og påpeke meg retten gitt i forvaltningsloven §11 om veiledningsplikten til nav. Dette gjorde jeg med og møte opp på nav i mysen. Men når jeg og min far kom dit måtte vi vente i votter og vinter før vi fikk snakket med noen der. Når vi da endelig fikk pratet med noen der så fikk vi beskjed om og fylle ut et skjema for og få en time til samtale.
Vi fylte dette ut og hørte ikke mere i fra dem.

Det endte med at jeg og fatter gikk til verks med og skrive klage på økonomisk grunnlag først. Endte med at fatter ble litt gråere i håret samt at månen hans ble større så han måtte gi opp. Jeg derimot gikk i mot med alle middler.

8 Uker etter første kravet ringte nav meg og tilbydde en samtale 4 uker senere. Jeg ba de høflig om og dra til hellvette og finne seg noe bedre og gjøre. 

Saken gjeldene manglende varsel om at jeg skulle inn og sone endte til slutt i Trygderetten. Der ble det avgjort at Nav hadde begått betydelige saksbehandlings feil og derfor ble det skyld deling og beløpet ble da halvert. Både nav og jeg godtok utfallet.
Nav godtok i hovedsak for og slippe strafforfølgning etter saksbehandler oppfordret meg skriftlig til og begynne og selge nerkotika igjen for og dekke kravet. I mine brev etter denne utalese fra han, endte jeg stort sett alle mine brev med at jeg vurderte anmeldelse for oppfordring til kriminalitet samt brudd på forvaltningsloven §11.

Jeg holder fortsatt på med de to sakene gjeldene samboer. I denne saken har jeg klart og fremskaffe vitner til at jeg hadde meldt om endringer til nav. Dette vitne er leder for PPT tjenesten i kommunen jeg bodde i på denne tiden. Hun kunne også selv bekrefte at hun hadde gitt dem beskjed samt hatt lengere samtaler om det med saksbehandler. Men etter en runde i trygderetten hvor saken ble nektet fremmet og gikk tilbake til nav klage, som da videre holder på sitt krav og igjen har sendt saken til trygderetten for avgjørelse. Dette svaret venter jeg nå på.

I tilleg til dette med nav så har jeg tatt serfikat og fått oppdrag av lengere tid i gjennom min bedrift. Dette har igjen gitt lange dager med lite fritid.

Jeg fikk lov til og ta mitt serfikat igjen etter søknad hvor av politiet ikke kom med utalese i forhold til søknaden, dermed tok veivesenet avgjørelsen på at jeg kunne ta det igjen. Men med bakgrunnen min var fastlegen urolig for at jeg skulle begynne og ruse meg igjen. 
Derfor måtte jeg avtale med fastlegen om stikkprøver to ganger i uken første to år, i mens jeg avleverte disse fikk jeg helseattest jeg trengte til og ta serfikat, men med begrenset rett i 2 år.

På bakgrunn av den nye hvitvaskingsloven måtte jeg bestille pass fra Lillestrøm passkontor. Jeg måtte først bare overbevise saksbehandler at jeg ikke hadde planer om og reise utenlands først, litt usikker på hvorfor dette ble et tema, men satser på det har noe med min straffe historikk og gjøre.

Når jeg da endelig fikk bekreftet når jeg kunne hente passet, dro jeg opp på kontoret dems for og hente det ut.
Jeg viste ikke på daværende tid at passkontorene hadde avsluttet kontant mottak, men jeg viste om min rett til og betale med kontanter.
For når jeg kom dit hadde jeg kun kontanter på meg som jeg hadde fått som oppgjør for en ekstra jobb jeg hadde påtatt meg. Hun satt frem kortautomaten, jeg sa til henne at jeg ønsket og betale kontant. Hun svarte at de ikke tok i mot kontanter.
Jeg stod på mitt og så til henne at jeg ønsket og betale kontant og derfor måtte hun bare finne frem en kasse til dette og om hun ikke gjorde det så ønsket jeg og ha en samtale med en etterforsker samtidig angående en anmeldelse. Hun hentet da kontant skrin og tok i mot betaling.

Dette ble da starten på en heisatur som er fortsatt pågående. For hun i kassa på Lillestrøm sendte en bekymringsmelding på at jeg hadde vist serfikat som legitimasjon. Det at en med min historikk hadde serfikat var vist nok alvorlig ille. Og i tillegg til dette så hadde jeg betalt kontant og hadde flere sedler i lomme boken. Dette påsto hun stammet garantert i fra krimminalitet.

Sannheten er at jeg mottok 80.000 i kontanter fra en kunde som ønsket og bygge ny terrasse på sin hytte, jeg som sikker mange andre også hadde litt vansker med og få satt disse in på konto ettersom banken min ikke har innskuddsautomat. Derfor hadde jeg på den aktuelle dagen 5000 Kroner i sedler i lommeboken. Dette er per lov ingen ting som politiet burde legge seg opp i.

Denne bekymringsmeldingen gav politiet blod på tann, de stanset meg flere ganger daglig og foretok hurtigtest, disse var alle negative. 
Men så en dag jeg skulle innom butikken for og kjøpe med poteter til middagen skjedde det noe. Jeg kom rett i fra jobb og stoppet utenfor butikken, så kom jeg på at jeg ikke hadde fjærnet mora kniven og standly kniven fra arbeidsbuksen enda. Jeg tok de ut og la dem i forsetet før jeg forsøkte og gå ut av bilen. Jeg sier forsøkte for når jeg åpnet bildøren ble jeg nærmest dratt ut av bilen og påsatt Håndjern etter som politibetjentene hadde sett knivene jeg la i setet mitt.
Dette førte da videre til ransøkning av bil og hjem. I bilen fant de en pose som jeg antar en pasjasjer jeg hadde par dager forut må ha mistet.
De foretok da en hurtig test som viste negativ, dette gjorde at de kjørte meg tilbake til bilen og jeg fikk igjen nøkler og serfikat. 

Så på skjærtorsdagen fikk jeg besøk av dem. Men først litt forhistorie.

Jeg fikk spørsmål fra min kone om hun kunne ha en kompis boende på soffan til han fant seg et sted og bo. Dette så jeg var greit, men det tok ikke lang tid før jeg begynte og mistenke han i og bruke og selge narkotika. Men eneste jeg kunne gjøre var og prøve og få fortgang i hans boligleting. Men han holdt seg passiv til all hjelp jeg gav.
Så kom jeg over han en dag når han forsøkte og stjele medikamenter fra min kone. Jeg reagerte umiddelbart med og hive han ut inngangsdøren. Etter jeg fikk roet meg ned et par hakk så kom jeg på at han hadde alt han eide fortsatt hos meg. Etter og ha forsøkt og nå han på alle mulige måter så dro jeg bort på politistasjonen i askim. Politimannen bak skranken oppfordret meg til og lure han til og møte meg på den måten jeg selv vet best.

Dette ble da muliggjort på sjærtorsdag, jeg stod på bensinstasjonen og fylte bensin før jeg og min kone skulle til menighetsmøte på strømmen, anslått ca time og kjøre dit. Klokken var da like før 16.00. Da tikket det inn meldinger fra konen til denne karen om jeg kunne møte henne med noe i mysen. Jeg spurte da om han var med og fikk dette bekreftet. Dermed svarte jeg ja til henne. Da ville hun jeg skulle legge dette igjen hos felles kjente. Det så jeg ikke gikk og at om hun skulle ha måtte vi møtes. Etter mye om og men så ble vi enige om bunnpris i Mysen sentrum. Jeg vet stedet er ofte patrulert av politi samt at stedet har cctv overvåkning.

Når jeg ankom stedet ble jeg oppmerksom på to betjenter som stod i sivil bil på plassen, men ettersom det ikke skulle skje noe de trengte og blande seg med og at møtet var oppfordret av dem selv, så brydde det meg ikke mye annet en at jeg regnet med og bli stanset på vei ut igjen.

Pga min bakgrunnshistorikk og hvordan folk jeg skulle møte valgte jeg og holde hendene synlig og på ryggen under hele samtalen. Vi ble da enige om at han skulle hente tingene sine dagen etter.
Jeg ble ikke stanset når jeg kjørte og var på strømmen 17.30.

Jeg våknet opp morgenen etter, men oppfattet ikke med en gang hvorfor. Ble derfor sittende på sengekanten og lytte etter lyden som vekket meg, men det var helt stille.
Etter en stund hørte jeg raske fottrin opp trappen og min reaksjon var og finne noe og forsvare meg med. Denne la jeg i fra meg med det samme jeg oppfattet at de to som kom in døren på soverommet var uniformerte politimenn. De stod og hånflirte innpå soveromsgulvet så spurte jeg de hva de ville. De sa da at de hadde en arest ordre på meg. Jeg ba denne fremvist, men de nektet. Jeg stadfestet at en slik ordre skal overleveres den det gjelder før den er gyldig i hennhold til straffeprossesloven. Da fikk jeg den. Jeg så at det gjaldt dagen før, men at tidspunktet var feil. De hadde skrevet at jeg møtte dem klokken 17.00 jeg sa jeg møte folket kl 16.00 og at kl 17.00 satt jeg og min kone i bilen på vei til menighetsmøte.  
Men det skulle jeg vistnok ikke ha gjort, ettersom de da også ville arestere min kone samtidig for og ha vert delaktig. Jeg spesifiserte gjentatte ganger at jeg var i mysen alene, så til slutt slo de det fra seg og kjørte meg avsted.

Morgenen etter i avhør ble jeg avhørt om noe de hadde funnet i isolasjonen på en vegg. Dette hadde jeg ikke kjennskap til, men regner med at det er noe jeg har gjemt der før jeg avsluttet min karriere. Men ble også undrende på vilken vegg som stod åpen til isolasjon, jeg kom ikke på noen i farta.
Neste de ville avhøre meg om var møtet mitt med de i mysen. Jeg forklarte dagen så detaljert som jeg fikk til og la frem klokkeslett jeg var på de forskjellige stedene og hvem som kunne bekrefte dette. Da la de frem to bilder tatt av politimennene på parkeringen dagen før. Ene bildet stod jeg med hendene på ryggen 1 - 1,5 meter foran mannen som jeg skulle ha tak i og pratet, mens hans kone satt på huk vesia han og romsterte i en sekk.
Neste bildet var temmelig likt men hadde også en annen person i seg som stod og pratet med han jeg pratet med i forje bildet. 
De ønsket derfor og vite hvem han var. Jeg svarte at for det første husket ikke han i fra starten, men kom på det når jeg så bildet at en kom bort og slo av et par ord med han jeg møtte bfør han gikk videre. Da ble jeg spurt om hvor mye han kjøpte. Jeg svarte at jeg ikke hadde solgt noe til noen av de jeg møtte.
De hevdet jeg hadde levert de jeg møtte 25g i bytte 5000 kroner. Jeg svarte nei, og så spurte jeg dem om hvor de mener pengene hadde blitt av ettersom de hadde min lommebok som kunne vitne til at den ikke inneholdt disse 5000 de snakket om.

Jeg ble derfor sluppet ut og bedt og og komme meg hjem selv. Kom bare til Sarpsborg og der ble jeg stående ettersom det ikke gikk bus i helgen eller helligdager. Heldig vis var sentret åpent og jeg fikk tak i telefon samt telekort til denne for 200 kroner totalt. Med dette fikk jeg ringt til fatter som hentet meg.

Selve arrestasjonen som ble gjort sammen med ransøkninger av eiendommen skjedde på langfredags morgen og derfor ble de innklaget for hendelsen, de ble også meldt for og ha bedt meg komme meg hjem selv fra grålum.

De ble innklaget for brudd på straffeprossesloven §200 som stadfester følgende:

Straffeprossesloven § 200.

Før ransaking settes i verk, skal beslutningen leses opp eller forevises. Foreligger det ikke skriftlig beslutning, skal det opplyses om hva saken gjelder og formålet med ransakingen.

Skal noens bolig eller rom ransakes, skal han eller – om han er fraværende – en av hans husstand eller en nabo tilkalles når det kan skje uten opphold. Ved ransaking av redaksjonslokale skal i stedet redaktøren eller dennes stedfortreder tilkalles, når det kan skje uten opphold. Om nødvendig kan det åpnes adgang med makt. Det som er brutt opp, skal så vidt mulig lukkes til etter ransakingen.


Samt brudd på Straffeprossesloven §201 som stadfester dette:


Straffeprossesloven § 201.

Ransakingen foretas så skånsomt som forholdene tillater. Bare i påtrengende tilfelle bør den foretas på helligdager eller om natten (mellom kl. 21 og kl. 06), dersom det ikke gjelder hus eller rom der det også til slik tid er alminnelig adgang.


Når hensynet til ærbarhet tilsier det, skal personlig ransaking utføres ved en person av samme kjønn som den ransakingen gjelder.


Grålum arresten ble også anmeldt for brudd på straffeloven §288


Straffeloven § 288 Hensettelse i hjelpeløs tilstand mv.

Med fengsel inntil 3 år straffes den som hensetter en annen i hjelpeløs tilstand med fare for liv, kropp eller helse. På samme måte straffes den som unnlater å gi hjelp til noen i hjelpeløs tilstand som vedkommende har en plikt til å dra omsorg for. 


Når jeg kom hjem fra Grålum skjønte jeg fort hva som hadde vekket meg. Det var altandøren samt en bærende stolpe i veggen på soverom siden av huset som hadde gitt tapt etter store skader påført. Videre fant jeg en vegg de hadde revet baksiden av helt in til isolasjonen. Og bilen jeg låner av min mor hadde virkelig fått kjenne politiets vrede, der så det ut som de hadde brukt en kombinasjon med slegge og brekkjern for og få løs deksler og andre ting som så ut som det hadde en skjøt, brytere hang og dinglet og absolutt alle klips til dekslene hvar knekt. Skader på bilen i deler alene ble estimert til 50.000 kroner og det tilsvarende på boligen. Derfor søkte jeg om erstattning for skadene, men fikk avslag på bakgrunn av at det hadde oppstått i etterforsknings øyemed.


Jeg opplyste dermed til sivil retten at det ikke var det jeg søkte om erstattning for, men søkte om erstattning etter brudd på Politiloven §6 ikke etter erstattningsloven. Politiloven sier dette:


Politiloven § 6 Alminnelige regler om hvordan polititjenesten skal utføres

Tjenesteoppdragets mål skal søkes nådd gjennom opplysning, råd, pålegg eller advarsel eller ved iverksettelse av regulerende eller forebyggende tiltak.

Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.

Politiet skal opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet, ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever.

Politiet kan anvende makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig.


Disse hendelsene gjorde at jeg måtte møte i retten for dem. Der fikk jeg vite at vitnene til hvor jeg var skjertorsdag ikke var blitt avhørt og ingen ting av den informasjonen jeg hadde gitt i avhør ble tatt opp. Samt at det ikke hadde blitt etterforsket hvem som hadde glemt ting i bilen min og de la ikke noe vekt på at det i veggen var fra gammelt av.

Det skal derfor nevnes at i denne rettsaken uten noe motsigelser fra Heggen og Frøland Tingrett ble ført saker som bevist ikke hadde blitt fulgt opp etter straffeprossesloven og dermed mistet retten sin evne til og pådømme saken etter beviset sin stilling på en upartisk måte. Og derfor skulle saken vert avist i henhold til Norsk lov, men det skjedde ikke. Det står i straffeprossesloven at politiet er pliktig til og etterforske alle saker og alle spor i saken. Det skal da som det står etterforskes både i det brede og det lange, både det som frifinner og det som straffer. Med at politiet ikke gjør dette får mange dommer på seg som de egentlig kan bevise sin uskyld i.

Det de fant i bilen og i veggen ville som enkelt handling ha gitt en bot. Men i retten på disse to pungtene ble jeg pådømt for erverv, besittelse og Salg av begge delene.

På siste pungtet hadde jeg vansker med og holde tilbake kommentarer og latter under fremførelsen av sakens vitner samt dokumentasjon. Jeg klarte heldigvis og holde meg igjen. Første som ble kaldt frem var etterforsker i saken. Han mente ops sentralen hadde klokken 17.00 fått melding fra en privatperson som oppholdt seg utenfor bunnpris i Mysen om at han hadde sett en konvolutt med mye sedler blitt avlevert og en stor pose amfetamin overlevert tilbake. Han ble spurt om vitnets navn, men det husket ikke etterforskeren. 

(Det første jeg reagerte på var tiden han sa de hadde fått telefonen, andre var hvordan han eventuelt kunne vite hva innholdet i en konvolutt var og hvordan en person på gaten vet at poser med pulver kan vere amfetamin, i tillegg til at de ikke har notert seg hvem innringer hvar når dette skjer automatisk om du ringer opsen deres, men holdt det for meg selv).  

Videre forklarte han at når de ankom stedet 10-12 minutter senere var ingen av de som ble beskrevet på stedet og derfor kjørte de bort til de kommunale leilighetene som kalles kanninburene lokalt hvor de da påtraff to av de fire som ble beskrevet inne i leiligheten til en kjenning av dem. Under undersøkelse av dem hadde de avdekket par glass rivotril samt 4 poser med hvit pulver formentlig amfetamin med tilsammen 25gram. Under avhør benektet ikke damen at hun hadde møt meg, men hun husket ikke hvorfor. Så ut i fra denne informasjonen arresterte dem meg dagen etter.

(At ikke tingretten reagerte på denne forklaringen er det mest idiotiske jeg har vert borti, for det første så hadde de en beskrivelse av 4 persjoner som fra starten ikke navgis. Ut fra dette utførte de en rassia på en 5te manns bolig og arresterte de som de ikke viste hvem var. Og i avhør med vedkommende hadde de allerede navnet mitt. Og med kun info tilbake at ja de hadde møtt meg ble jeg arestert.)

Neste var konen til den jeg møtte, hun som satt og romsterte i sekken under hele samtalen. Hun ble avhørt per telefon. Hun sa at hun husker at hun dro til Oslo og kjøpte rivotril som hun tok noen av, men etter dette husket hun lite av hva som skjedde videre. Hun kunne minnes at hun muligens påtraff meg i løpet av dagen, men at dette kunne hun ikke si med sikkerhet. Da ble hun spurt om amfetaminen som ble funnet i hennes ryggsekk. På det svarte hun at jo hun husker det ble såvidt nevt i avhøret, men hun kan ikke huske hvor det kommer i fra eller når. Da ble hun spurt om hun kjøpte det av meg. Dette viste hun ikke, hun kunne ha kjøpt det i Oslo, eller på toget på vei til mysen, eller i mysen så vel som av meg. Alt var vertfall like samsynlig. 

Så fremla aktor de to bildene som jeg ble vist samt meldingene sendt mellom meg og henne. Jeg forklarte meldingene og at dette var etter oppfordring fra betjenten på askim politistasjon. De plukket ut enkelt meldinger som de ville jeg skulle svare på. Men gikk i baret selv på og dra frem en melding fra henne om jeg kunne legge dette hos en felles bekjent, hvor jeg hadde svart at om hun ville ha måtte hun møte meg. Fordi jeg hadde allerede forklart dette i avhør at jeg først fikk bekreftet at hun var med mannen sin før jeg svarte jeg kunne hjelpe og at jeg så ble bedt om og legge dette igjen et sted. Da hadde svært nei ettersom det var det og møte mannen som var den store planen.

Jeg har hørt i ettertid at hun ble pådømt erverv fra meg som hun satt på instutisjon for på denne tiden.

Dommen ble følgende 8mnd ubetinget for oppbevaring, erverv og Salg av tilsammen 30gram amfetamin samt 7 gram hasj. Retten fant det ikke hevet over en vær tvil at jeg hadde møtt de to i mysen i det øyemed tiltalen beskriver og dermed frikjennes for denne tiltalen. I dommen stod det at den var en sammledom fra dom i 2017.

Her har politiet og tingretten på flere måter vist nul hensyn til norsk lov og derfor ble saken anket politiet og tingretten innklaget.


Fikk svar fra domstol utvalget at tingrettens dommere handler alltid upartisk og samler all relevant info før de lar saken stå i retten og derfor er ikke Norges dommere og andre parter av Norges rettsapperat under klagerett.


Politiet ga ikke svar. 


Etter denne rettsaken begynte alle hurtigtester og vise positivt, samme med blodprøvene. Jeg skjønte ikke med det samme hvordan det gikk til, men ettervert ble det bevist rett foran meg.

I denne perioden avla jeg urinprøver 2 ganger i uken til fastlegen og på bakgrunnen av resultatet kunne jeg fra januar i år nyte og ha serfikat på lifstid som det kalles. Men i denne perioden hvor jeg hadde avgitt negative prøver så slo Prøvene til politiet ut positivt med et unntak. Dette var på Elvestad 2 januar. Vår katt hadde vært hos vetrinær på Jeløya over natten, men stod ikke til og redde og ble derfor avlivet den morgenen. På vei hjem igjen var det perioder hvor tårene presset på over tapet av vår katt og dermed senket jeg farten i tilfelle at synet skulle bli sløret av det. Når jeg var sikker på at det ikke skjedde øket jeg farten til grensen på strekningen. I tillegg er det en del langsgående sprekker og nedsunkede områder på denne strekningen som jeg unngikk etter beste evne uten at det skulle forstyrre andre trafikanter. Og brått kom en ambulanse opp på siden av meg og begynte og legge over mot siden av min bil sakte, men sikkert. Jeg trodde med det samme at han kunne da umulig se meg ettersom han gjorde dette. Derfor slapp jeg gassen og holdt meg klar til og bremse om noe skulle oppstå. Men han slakket da også påfarten og fortsatte ut mot meg, så dermed når jeg hørte fremhjulet på passasjer siden havnet på grusen utenfor asfalten stoppet jeg bilen tvert. Da la ambulansen seg helt over og stoppet. Først stod vi der litt uten at noen av oss fortetokk oss mye. Men ettervert ble jeg lei av det så jeg satt bilen i revers slik at jeg kunne rygge bakover og kjøre forbi før annen traffik samlet seg bak meg. Da hoppet den ene ambulanse mannen ut og gikk bort til meg og ba meg vente på politiet. Jeg svarte da ok, men at det er kanskje ikke det lureste stedet og stå og vente på et uoversiktlig sted hvor ventingen sperret en av filene. Og foreslo at vi kunne vente på grusplassen 100 meter lengere frem i stedet. Dette var han enig i. 

Når vi kom dit fikk jeg ikke mere info om hvorfor. Når politiet "endelig" ankom ble jeg møtt av en politimann som hadde en frekk og utrolig irriterende adferd. Han tok bilnøklenne mine samt førerkort og så at de fikk jeg ikke igjen. Da sa jeg i fra at vi hadde vår døde katt i baksetet vi ville hjem og begrave så om han ikke kunne bevise grunnlag for beslag så måtte vi dra videre og gjøre det. 

Han svarte at bilen måtte stå men de kunne svippe meg hjem. Jeg svarte han at om han ikke fremla noe bevisentlig som gir mistanke så kunne jeg fint klare og kjøre selv. Og om det fremlegges beviser må vi ha med katten når han kjørte oss. 

Jeg fikk da til svar at katten måtte bli i bilen og at vi ikke fikk den med oss. Katten er allikevel død så ser ikke at vi trenger og vise den noe hensyn.

På dette tidspunktet er jeg glad jeg har ekstra timer i inpuls kontroll for ellers hadde han fått seg en midt på nesen. For min første reaksjon var og gjøre slaget klart og stoppet det like raskt og gikk heller mot han og gav klar beskjed. 

Slike uttaleser passer det seg ikke og komme med så lenge du er ansatt i politiet og derfor må jeg ha meg frabedt om og høre noe slikt igjen. Vår samtale er herved slutt.


Han trakk bare på skuldrene og blåste det nermest av seg, men dette samt min reaksjoner som tydeligvis nå ble bemerket av hans kollega gjorde at kollegaen hans hoppet inn og ba han trekke seg unna. Denne betjenten så i fra til meg at grunnlaget for at jeg ble stoppet var fordi ambulansen hadde ringt dem etter de mistenkte ruspåvirket kjøring, men i farten glemte de og ta med prøve kitt som de nå stod og ventet på. Jeg takket for informasjon og satt meg rolig og ventet. I min ventetid dukket blant annet fatter opp og lurte på hva som pågikk. Og ettervert kom en sivil bil med en politimann dukkene opp. Prøven ble tatt og de var negative. Han fortetokk et kjapt avhør bak i bilen på mistanke grunnlaget og jeg fikk lov til og dra med serfikat og nøkler uten så mye som en beklagelse fra den andre politimannen.


Dere har sikkert blitt slitne i øyene per nå så derfor setter jeg inn et relatert morro videoklipp som kan virke som et pause pungt.

Jeg fortsetter i neste utgivelse.

Police prank        

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Nordmenn flest

nav klage