Politiet, etterforskning, domstol og straff.

Ut fra tittelen over skjønner dere sikkert at dette innlegget blir litt lengre enn vanlig. Jeg skal nå skrive litt rundt politiloven, straffeprosessloven og straffeloven. Straffegjennomføringsloven må jeg ta senere, ellers blir man aldri ferdig.

---

Politiloven

Først vil jeg snakke om politiloven. Jeg ber dere ta på dere tenkehatten, for disse lovene krysser hverandre mange steder.

Politiloven er loven som bestemmer hvordan politiet og deres embetsmenn skal gjøre jobben sin. Dette gjelder politiet i tjeneste – og politiet er i bunn og grunn alltid i tjeneste, også i fritiden.

§ 1 – Statens ansvar

Hvem har ansvaret for politiet? Jo, dette står klart i § 1:

> "Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for..."

Klarere kan det knapt skrives. Staten er altså pålagt å stille med de polititjenestene borgerne har behov for. I samme paragraf står det også hvordan politiet skal utføre jobben sin:

1. Forebyggende virksomhet

2. Håndhevende virksomhet

3. Hjelpende virksomhet

I tillegg skal politiet være et ledd i samfunnets innsats for å fremme og bevare borgernes rettssikkerhet, trygghet og velferd.

Problemet er at det gjentatte ganger er avdekket at politiet ikke følger disse punktene når det ikke passer deres arbeid. Resultatet? Tusenvis av mennesker har blitt dømt og fengslet til tross for at grunnleggende rettssikkerhet ikke ble fulgt. Hvordan skal borgerne kunne føle seg beskyttet av et system som ikke følger sin egen lov?

---

§ 2 – Politiets prioritering

Denne paragrafen viser i punktvis rekkefølge hva politiets oppgaver er. Den starter slik:

"Politiet skal..."

Og rekkefølgen er som følger:

1. Beskytte personer, eiendom og fellesgoder, samt verne om lovlig virksomhet og opprettholde offentlig orden og sikkerhet.

2. Forebygge kriminalitet og andre krenkelser av offentlig orden.

(osv.)

Legg merke til nr. 2: forebyggende arbeid. Dette er altså en av politiets viktigste oppgaver. Likevel er dette noe de svært sjelden gjør i praksis.

---

§ 5 – Plikt til å følge politiets ordre

Dette er en paragraf mange aldri tenker over, men som kan skape store problemer. Den sier at man plikter å følge politiets ordre. Normalt er ikke dette vanskelig, men hva gjør du når politiet gir en ordre som innebærer at du må bryte en annen lov?

Du er pliktig til å følge ordren – men du kan også bli straffet for å følge den. Etter omfattende undersøkelser har jeg funnet ut at du har rett til å fremme motsigelser når en ordre krever et lovbrudd. Dette gjør jeg alltid:

Jeg sier tydelig ifra at ordren krever en straffbar handling, og ber om at ordren endres.

Hvis den ikke endres – og politiet fastholder ordren – er du fritatt for straffeansvar. Dette følger av prinsippet om lydighetsplikt kontra lovlighet.

---

§ 6 – Saklighet og personvern

§ 6 tredje ledd er svært viktig:

> Politiet skal alltid opptre saklig og upartisk, og verne om personvernet og integriteten til den inngrepet gjelder.

Dette innebærer blant annet at politiet ikke skal ransake eller pågripe folk offentlig hvis det kan unngås.

---

§ 6 a – Kameraovervåking

Politiet kan ikke overvåke et område med kamera uten at det er tydelig skiltet.

---

§ 12 – Hjelpeplikt ved hjelpeløs tilstand

Dette er en paragraf mange i politiet og til og med Spesialenheten ikke ser ut til å forstå.

Når en person på grunn av sykdom eller annen tilstand ikke kan ivareta seg selv, regnes de som hensatt i hjelpeløs tilstand etter straffeloven.

Politiet har i § 12 en plikt til å hjelpe slike personer.

Likevel ser vi daglig eksempler der politiet selv setter folk i slik tilstand – og deretter nekter å hjelpe dem. Noe av det mest bekymringsfulle er at dette står i interne retningslinjer.

---

§ 18 – Plettfri vandel

Politifolk skal ha plettfri vandel og være norske statsborgere.

Her blir loven brutt gang på gang. En polititjenestemann som mottar en dom i retten kan ikke fortsette i stillingen. Likevel har jeg bare i år sett rundt 28 politifolk som er dømt, men fortsetter som om ingenting har skjedd. Dette er et rent lovbrudd.

---

§ 22 – Tjenesteplikt (NNPF-saken)

Dette er paragrafen politiet brøt i saken om Norsk Narkotikapolitiforening.

§ 22 sier blant annet at politifolk plikter å stille i tjeneste selv i fritiden.

---

§ 23 – Edruelighet

§ 23 sier at politiet ikke har lov til å innta rusdrikker i tjeneste, eller i uniform på fritiden. I tillegg skal politiet vise streng edruelighet.

Når § 22 sier at politiet alltid kan kalles inn, selv i fritiden – og § 23 sier at de ikke kan innta rusdrikk – så tilsier logikken at en politimann i praksis aldri burde drikke alkohol.

Det gjør de selvfølgelig likevel, som alle andre. Det viser hvor inkonsekvent lovverket brukes.

---

Straffeprosessloven

Straffeprosessloven bestemmer alt som skjer fra en person er mistenkt, til etterforskning, tiltale og dom. Ingen har lov til å etterforske, tiltale eller dømme uten hjemmel i denne loven.

Loven henger tett sammen med politiloven, domstolloven, straffeloven, vegtrafikkloven og påtaleinstruksen.

Rettigheter og bevis

Loven gir den som etterforskes eller står i retten mange rettigheter. For eksempel:

Du kan kreve at retten foretar granskning av åsted eller utsiktspunkt.

Dette er svært nyttig hvis politiet hevder å ha observert deg fra et sted det ikke er fysisk mulig å se deg fra.

Høyesterett har fastslått at bevis kan utelates dersom de ikke er troverdige. Likevel vil alle bevis som retten aksepterer, kunne brukes.

Hvis dommen inneholder feil, uriktigheter eller brudd på lovverket, kan du begjære omgjøring eller gjenåpning.

---

Straffeloven

Straffeloven bestemmer hva som faktisk er straffbart, og hvilken straff som kan gis. Den blir først aktuell når du:

1. er etterforsket

2. er tiltalt

3. er vurdert av retten

4. er erklært skyldig

Dette betyr at dersom politiet eller straffeprosessen er feil, så blir straffeloven brukt på et feilaktig grunnlag.

---

Avslutning – hvorfor systemet må forstås før det kan forbedres

Når man ser politiloven, straffeprosessloven og straffeloven i sammenheng, er det lett å forstå at disse lovene ikke er uavhengige av hverandre. De er tvert imot lenker i samme kjede. Og som alle vet: en kjede er aldri sterkere enn det svakeste leddet.

Hvis politiet bryter politiloven, faller grunnlaget.

Hvis straffeprosessloven ikke følges, faller prosessen.

Hvis straffeloven brukes på feil grunnlag, faller rettssikkerheten.

Dette er ikke små feil – dette er systemsvikt. Vi har allerede sett eksempler i NAV-skandalen, Fosen-saken, NNPF-saken, feilaktige blodprøver, ulovlig overvåkning, politifolk med straffedom som fortsatt jobber i uniform, og en rettskultur som ofte legger større vekt på politiets påstander enn de burde.

Det store spørsmålet er derfor ikke om systemet har sviktet.

Det store spørsmålet er:

Hvor mange flere feil finnes – som ingen har avdekket ennå?

Et rettssystem som ikke følger egne lover, er ikke et rettssystem. Det er et forvaltningssystem uten kontroll. Og da står vi igjen med ett grunnleggende spørsmål:

Hvem beskytter borgerne når de som skal beskytte oss – selv bryter loven?

Rettssikkerhet er ikke noe vi kan ta for gitt. Det er noe vi må kreve.

Lovene er skrevet for oss, borgerne – ikke for systemet.

Kjenn loven. Bruk loven. Krev loven.

Det er den eneste måten å bevare rettssikkerheten på.