rettigheter ved promille kontrol

I veitrafikksaker som involverer mistanke om promillekjøring, må politiet følge bestemte prosedyrer for å sikre at prøvetaking og testing av blodprøver er juridisk holdbare og nøyaktige. Dette inkluderer å følge retningslinjene fastsatt av Helsedirektoratet for rusmiddeltesting. Noen relevante punkter inkluderer:

1. **Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven)**:

   - **§ 22**: Forbyr kjøring under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler.

   - **§ 22a**: Gir politiet myndighet til å kreve blodprøve eller andre prøver for å kontrollere påvirkning av rusmidler.

2. **Straffeprosessloven**:

   - **§ 157**: Om prøvetaking. Denne paragrafen regulerer under hvilke omstendigheter og hvordan prøver (inkludert blodprøver) kan tas.

3. **Forskrift om måling av alkohol eller annet rusmiddel i blodet**:

   - Denne forskriften gir detaljerte regler for hvordan prøvetaking, oppbevaring, og analyse av prøver skal gjennomføres for å sikre nøyaktighet og pålitelighet.

4. **Helsedirektoratets retningslinjer for rusmiddeltesting**:

   - Disse retningslinjene beskriver standardprosedyrer for prøvetaking, behandling og analyse av prøver for å sikre konsistente og pålitelige resultater.

For at blodprøver tatt i forbindelse med mistanke om promillekjøring skal være gyldige som bevis i rettsaker, må politiet følge disse etablerte retningslinjene og prosedyrene. Dette inkluderer å sikre at prøvene tas av kvalifisert helsepersonell, at prøvene oppbevares og transporteres på riktig måte, og at analysen utføres av et akkreditert laboratorium.

Hvis politiet ikke følger disse prosedyrene, kan resultatene av blodprøven bli ansett som ugyldige i retten, og det kan svekke sakens grunnlag. Det er derfor avgjørende for politiet å følge de foreskrevne retningslinjene for å sikre rettferdig og korrekt behandling av veitrafikksaker som involverer mistanke om rusmiddelbruk.

Dette må alle ha i bakhodet da politiet ikke følger disse reglene