En kort oppsummering av mitt arbeide mot det offentlige del 2

Da fortsetter vi. Jeg har tatt opp nav delvis og politiet sine handlinger så lang, men er mange andre saker som ligger innen samme tidsrammen.

Jeg mottok et forhåndsvarsel til inndragelse av førerretten på bakgrunn av vandel, edruelighet og at politiet mente jeg hadde en alvorlig personelighetssvikt som ikke var formentlig med og inne ha serfikat. 

I medhold av Grunnloven ba jeg om at saken skulle bli ført for retten og ikke via vedtak innen 3 mnd. Samt at jeg ba de sende meg all dokumentasjon gjeldende vedtaksgrunnlaget.

Men ukene gikk uten at jeg hørte noe. 4 uker senere kom en bibel stor bunke papirer dumpet ned i postkassen. Jeg brukte lang stund på og gå gjennom alt og det var mye.

I mens jeg styret med dette forhåndsvarselet så ble mitt førerkort beslaglagt og helt uten grunn første gangen og dermed etter holdetiden på 3 Uker gikk jeg til hardt verks i mot politiet, jeg fikk med den som het tidliger fylkesmannen og statens veivesen samt la beskjed til politidirektoriatet og sivilombudet om bistand. De to siste fikk jeg først ikke svar i fra.

Jeg fikk nesten ikke ett eneste svar fra politiet og de svarene som kom var at jeg måtte kontakte en annen avdeling. Selv om brevene fra de to som prøvde og bistå ble sendt sammen med mine meldinger.

Men så etter fristen for forvaltningen var utgått la jeg inn en formell klage til sivilombudet. Da fikk jeg brått svar tilbake fra dem hvor de ønsket at jeg oversendte all relevant dokumentasjon og at saken var blitt satt til under utredning.

Jeg scannet inn alle dokumenter som var relevant og oversendte de til sivilombudsmannen. Dagen etter lå det to brev i postkassen min. En fra øst politidistrikt og ett i fra politidirektoriatet. Jeg åpnet først det fra direktoriatet og der stod det at de hadde kontaktet Øst politidistrikt og bedt de og avgjøre saken snarest mulig.

I brevet fra øst politidistrikt lå mitt serfikat samt et brev hvor det sto at her var mitt serfikat beslaglagt dato. Og ikke en setning mer.

Serfikatet hadde jeg i et par dager før det igjen ble tatt inn. Og par dager etter det kom det i posten igjen. Slik holdt de på de to første årene og en jurist hos politiet ble min faste go to for og få det igjen. Juristen ble ettervert nysjerig på sakene mine og ønsket med historie rundt dem utenom det som politiet sine rapporter har beskrevet. Jeg gav henne det.

Det gikk et år uten at jeg så noe hjelp i sikte og blodprøver som viste utslag, men lege som påsto jeg var nykter under prøvetaking. Samt negativ urinprøver hos legen min.

Men så en dag jeg hold på med og hjelpe en kammerat og flytte ut av sin bolig og skulle da hente noe av det siste som var igjen. Så observerte jeg to politi patruljer stående i vær sin kjøreretning utenfor gårdsplassen min via portier kamera.

Disse kjørte av gårde med det samme jeg kom ut døren. Ene parkerte i innkjørselen til naboen og ble stående der. Jeg lesset in verktøy, da blandt annet ekstra batteri til drillen min og satt på tilhenngeren. Det hadde kommet såpass med snø i løpet av dagen så jeg måtte fjerne slik at jeg ikke kjørte meg fast når jeg kom tilbake. 

Alt dette brukte jeg i overkant av en time på og under hele denne tiden stod patruljen hos naboen. 

Når jeg da skulle dra kjørte jeg ut mot politibilen og de stanset meg tvert. De foretok en analyse som de tok med inn i bilen og lukket døren, 10 min etter kom den ene betjenten ut av bilen og gikk i bagasjen på patrulje bilen og videre til min bil og begynte og ransake den. Etter han hadde godt igjenom en gang gikk han en gang til i baksetet på min bil. Jeg ble oppmerksom at han tok ting ut av sidelommer på buksen sin og la i en ny beslagspose, Denne tok han med tilbake til partuljebilen. Jeg spurte han som stod med meg om hva de holdt på med. Da fortalte han at testen gjorde utslag og at jeg var mistenkt for og være på vei for og hente narkotika.

Jeg spurte da om hans mistanke gikk på det at jeg kjørte med henger og sekketralle, og svaret jeg fikk var ja av alle ting. Men én annen ting verdt og legge merke til er tiden denne prøven klarte og vise resultat på. En slik test tar normalt over det bobbelte av tiden han brukte på denne.

Jeg skjønte de ville ha meg inn for videre prøver på legevakten og derfor så jeg at jeg måtte ha med mobil og ekstra røyk samt lommebok fra bilen. Det fikk jeg ikke lov til for det var under beslag. Dermed spurte jeg om jeg eller dem kunne i vertfall parkere bilen i gårdsplassen min så den slapp og stå og blokkere veien. De ordnet det var svaret. Og brått kom den andre patrulje bilen jeg så og plukket meg opp.

Nå kommer det som gav meg det jeg trengte på hvorfor blodanalysene viste positivt.

På legevakten kom betjentene med et allerede åpnet prøvekitt til legen, dette var det første jeg stusser over. Når legen satt inn nålen og så prøveglasset så skjedde det ingen ting. Legen tok av glasset og tittet på det og sa til politimennene at glasset har jo vært åpent og kunne ikke brukes. De tok de andre tre normalt. Mens de ble tatt så jeg den ene betjenten tittet på glasset som var åpnet og spurte legen om det skulle vere noe i glasset. Legen svarte uten og se bakover at det var anti koegelant veske. Jeg så glasset fra siden mot lyset og så at det var mere en bare den vanlige gulaktige sevja som pleier og vere i det.

Derfra bar det til grålum. I avhør la de frem bilder av beslag di hadde gjort i kofferten til drillen. Jeg sa at det ikke er mulig og plassere noe ekstra i den kofferten og dermed ble jeg vist beslaget. I dette beslaget var det en digitalvekt jeg vet politiet allerede hadde i beslag og var den samme de fant innebygget i veggen året før.

Jeg gav klar beskjed om dette også. Dermed fikk jeg gå. Men i hallen før utgangen spurte jeg dem om hvor bilen var og om de kjørte meg hjem. Jeg fikk en rekvisisjon på togen og beskjed om at bilen stod hos martiniusen i spydeberg. Det kostet min far i øverkant av 4000 kroner og hente den ut. Litt irritert begynte jeg og gå mot stasjonen i 5 cm snøslafs og fikk gjentatte ganger astma anfall og hadde det ikke vert for jeg hadde inhulatoren min på meg kunne dette fort ha blitt min siste gåtur.

I tillegg så gav politiet meg feil beskrivelse av veien til stasjonen og ville aldri ha kommet ditt med den beskrivelsen. Heldigvis la jeg merke til en gate med navn stasjonsveien, jeg fulgte da denne mot jernbanesporet og kom til sist frem.

Kliss bløt, vansker med og puste normalt samt ellers i dårlig forfatning satt jeg meg in på toget. Når konduktøren kom ble jeg ikke spurt om billet. Jeg ble spurt om de skulle ringe etter ambulanse til meg. Jeg takket nei og fikk en kaffe. Konduktøren ble sittende med meg helt til ski.

Denne hendelsen utløste at jeg anmeldte forholdet, men ingen svar. Dermed kontaktet jeg Juristen og forklarte det til henne. Hun skulle sjekke dette opp. 

Ikke lenge etter fikk jeg svar på alle henvendelser jeg hadde skrevet til politiet på rekke og rad. Samtidig kom et brev fra stab for virksomhetsstyring. Denne staben ønsket en nøye beskrivelse av alle klanderverdige forhold samt at saker av straffbar karakter skulle sendes til Spesialenheten via en som jobber der og at de begge ventet svar tilbake snarest.

Dette ble sendt. Dermed ble det startet tre separate etterforskninger samt intern etterforskning og vurdering til erstattning. 

Etter dette har det nå ballet på seg ett etter ett positive ting rund mine saker samt at jeg fikk satt stasjonsmesteren på askim på plass med og stoppe den utallelige patruleringen utenfor og unødvendige ransakninger samt i tillegg har han på seg krav og rapportere til sefo alle overtredelser.

Dette tror  jeg gjorde politiet kokko i sine handlinger. For brått kom brev med stavefeil osv. Og plutselig skulle de vareteksfengslet meg i 14 dager. Jeg ble Derretter underlagt meldeplikt hvor en kompis kjørte meg til disse. Dette gjorde så jeg ble anmeldt for og ha kjørt selv. Jeg var passasjer og politiet hevder jeg kjørte og står på det og nekter og etterforske det videre.

Det er blitt mange hendelser i etterkant, men mange av dem har vert så forvirrende at de blir for vanskelig og forklare.

Så var det skjærtorsdag 2021, jeg hadde egentlig hjemmedag denne dagen, men fikk en telefon fra en dame i Trøgstad. Hun forklarte at hun hadde ett problem med at toalettet var svært løst og gulvet rundt toalett skålen helte i mot den. Jeg fant det dermed lurt og se på dette med en gang for og hindre noe følgeskader som kunne oppså.

Jeg ankom stedet og så at jeg måtte sikre gulvet fra kollaps før jeg kunne dra derifra. Dermed gikk klokken og det ble sent før jeg var ferdig. Kjørte innom shell på momarkedet en tur på vei hjem får og få fylt bensin. 

På Shell så det ut som det hadde pågått gerilja krigføring på en søppel dynge og at krigen var pågående. Jeg stod og fylte når jeg så patrulje bilen kom inn på plassen, men ikke at det brydde meg veldig. Sjåføren i bilen som stod ved pumpen foran meg derimot brydde meg ekstremt. Han var svært full og spurte meg og alle andre som kom innom om de hadde en flaske eller kanne. Meg spurte han gjentatte ganger.

på bakrunn av han samt alt det andre som foregikk på stedet og det at politiet hadde ankommet gjorde at jeg valgte og gå inn på stasjonen i mens politiet gjorde sitt. Men politimennene ignorerte alt som foregikk og kom inn og ba meg brutalt om og bli med dem. Så vi ble stående ved vaskehallen og vente på enda en patrulje. I mens vi ventet fortsatte det og renne på med fulle biler og like fulle personer bak rattet, disse igjen brukte sin tid på stasjonen til og forsøpple og gjøre hærverk. Politiet ble stående og se på. Når den andre bilen kom ble det tatt en test som ikke gav noe resultat men en av politimennene mente på at jeg måtte ha fått i meg rusmiddler ettersom han hevdet pupilene mine ikke reagerte innenfor normalen.

Jeg ble så satt inn i en tredje patrulje bil som ankom stedet. Boligen min ble ransøkt og jeg måte vente på grålum. Dagen etter ble jeg sluppet ut igjen, ettersom dette var i en helligdag måtte jeg gå hjem fra grålum. 

Vell hjemme ba jeg min far og hente bilen min fra momarkedet. Mens han var ute for og gjøre dette sa jeg til min kona at det ikke skulle forundre meg at pappa blir stoppet av politiet på veien. Ikke lenge etter så jeg på kameraet vårt at min far kjørte inn på parkeringen vår, og rett etter kom en patrulje bil og stoppet. Derfra ble det fort mye litt moro som skjedde. For i det fatter spretter ut av bilen min, sint som en ilder vell og merke. Så prøvde politiet og kjøre videre, men så langt kom de ikke får fatter tok de igjen og det ble diskusjoner i alle retninger ute på plassen vår. Endte med at de til sist bare beklaget seg og dro videre.

Jeg vet at jeg kanskje ikke holder en kronologisk rekkefølge her men det er heldig vis vær situasjon som er viktigste. 

Så kom mutter hjem fra ferie og fant et brev i posten fra politiet hvor de hadde satt kjøreforbud på bilen. I dette brevet stod mitt navn fult ut sammen med straffehistorikk.

Saken ble anmeldt for brudd på personvernet. Jeg sjekket opp lovene brukt mot mutter og ser at veitrafikkloven har blitt drastisk endret til og inneholde at straffedømte mister all rett til og inneha serfikat, samt og ha bil registrert på seg eller ha bil disponibel. Bare mistanke på at en bil er disponibel for en tidligere straffet er nok til og gi bruksforbud på bilen for 2 år av gangen.

Den nye loven har blitt innklaget til dep ettersom den diskriminerer folk i samfunnet.

Så etter 3 år hva har man oppnådd negativt:

Vedtak om avlevering av urinprøver i fem år før førerkort tilbakeleveres.

Dom på 8mnd

Bruksforbud på bilen

Masser av tid brukt og verdier tapt.

Hva har jeg oppnådd:

Endrede ransakningsrutiner

Endret beslags regler av mobiltelefoner

Endrede avhørsrutiner

Pågående etterforskning av mange hundre kriminelle tilfeller utført av politiet i tjeneste

Pågående saksgjennomgang i trygderetten hvor nav har tap 1 av 3 saker foreløpig

Lov gjennomgang av veitrafikk loven

Personlig møte med arbeids og velferds departemanget

Og jeg gir meg absolutt ikke enda. Lovtekster som har vært i bruk under saksgangen mot dem.

Kongeriket Norges Grunnlov LOV-1814-05-17.

§ 93.

Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.

Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigene behandling eller straff.

Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.

Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller nedverdigene behandling.

§ 94.

Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep.

Den pågrepne skal snarest mulig fremstilles for en dommstol. Andre som er berøvet sin frihet, kan få frihetsberøvelsen prøvet for domstolene uten ugrunnet opphold.

De som uberettiget har arrestert noen eller ulovlig holdt noen fengslet, står til ansvar for vedkommende.

§ 95.

Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Rettergangen skal være rettferdig og offentlig. Retten kan likevel lukke rettsmøtet dersom hensynet til partenes privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gjør det nødvendig.

Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet.

§ 96.

Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.

Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

Ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom eller samlet formue, med mindre verdiene er benyttet til eller er utbytte fra en straffbar handling.

§ 97.

Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.

§ 98.

Alle er like for loven.

Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.

§ 102.

Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i krimminelle tilfeller.

Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

§ 110.

Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som ikke selv kan sørge for sitt lifsopphold, har rett til støtte fra det offentlige.

Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelse på sin arbeidsplass fastsettes ved lov.

§ 113.

Myndighetenes inngrep ovenfor den enkelte må ha grunnlag i lov.

( Dette er utdrag fra vår grunnlov, ingen lover står over denne og ingen lover kan skrives som går i mot den. Derfor er den også godt utgangspunkt for alle saker mot det offentlige og staten. Denne delen samt et par paragrafer til er det som kalles menneskerettigheter i Norge. )

NAV osv i sammenheng.

Lov om folketrygd (folketrygdloven)

§ 22-15a Tilbakekreving av utbetalinger etter direkte oppgjørsordning. Tredje ledd.

Dersom feilubetalingenhelt eller delvis kan tilskrives Arbeids og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoriatet, kan tilbakebetalingskravet settes ned eller falle bort. Når mottakeren eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren forstod eller måtte forstå at det dreide seg om en feil, skal kravet likevel alltid fremmes, og beløpet skal ikke settes ned.

Skadeerstattningslov

Sentralbankloven

Hvitvaskingsloven

Finansavtaleloven

Politiloven

Forvaltningsloven

§ 11 (veiledningsplikt)

§ 11 å (saksbehandlingstid, foreløpig svar).

Polititjenesteloven

Domstolloven

Vegtraffikloven

Straffeprossesloven

Straffeloven

Påtaleinstruksen

Politiinstruksen

Håper flere kan dra nytte av slutt informasjonen jeg har gitt. 

Husk at lov tårnets grunnmur er Norges grunnlov og spiret er straffeloven så begynn altid en sak fra tårnets bunn.